Rådhussalen i det gamle rådhuset er i dag en del av lokalene til Trondheim folkebibliotek. Da biblioteket flyttet inn i rådhuset i 1933, ble de flotte lokalene i andre etasje omgjort til lesesal. Siden 1989 har salen vært brukt mest som allsidig stasstue. Konserter, foredrag og andre arrangementer legges hit- inkludert vielser og bryllupsfester!

Før biblioteket kom til rådhuset, var bygningen et maktsenter i byen. Dagens bygning er fra tidlig på 1700-tallet, og "Den store sal" i andre etasje var arena for politisk veivalg og debatt.
Salen var imidlertid også frigitt til andre gjøremål av langt mindre konstitusjonell karakter. I over 100 år var Rådstuesalen byens kanskje viktigste forlystelseslokale. Alt fra slutten av 1600-tallet kjenner vi til slik bruk av Trondheim rådhus. Mester Samuel Kiemphe med tilhørende Compagnie slapp til med et rent komedieprogram i 1686. Utover på 1700-tallet hadde byen jevnlige besøk av artister av forskjellig slag, og Rådstuesalen ble flittig benyttet. Det var heller ikke bare snakk om strengt konvensjonelle forestillinger: Sverdkunstnere, linedansere, dyretemmere, sjonglører og saltomortaleartister opptrådte i de samme lokalene som ledende menn til daglig regjerte byen ifra.

Imidlertid ser det ut som om denne virksomheten utartet. I 1800 heter det at Rådstuesalen etter visse begivenheter "mer ligner et pultérkammer for glass og buteljer enn et passende sted for alvorlige forhandlinger". Dette kapitlet i byens forlystelseshistorie ble derfor målbevisst avrundet, selv om salen ble brukt som teaterlokale så seint som i 1807.

Men om "sirkuskulturen" forsvant fra Rådstuesalen, så betydde ikke dette at all kultur var uønsket. Trondheim fikk gradvis et offentlig musikkliv mot slutten av det 18. århundre, og med dette meldte det seg et behov for lokaler som kunne huse et publikum av en viss størrelse. Til dette formålet var storsalen i rådhuset vel egnet. Allerede i 1769 hadde det såkalte "sluttede Sælskab af Musiqve-Liebhavere" framført en ukentlig konsertserie her. Og i 1771 holdt kapellmester de la Haye fra hoffet i Stockholm ei rekke konserter i rådhuset. Det er lite å hente av informasjon om hva som ble spilt, men det heter at kapellmesteren med en blyant håndterte fiolinen på en måte som ingen før hadde hørt maken til i hele Europa! Også organist Johan Henrich Berlin i Vår Frue kirke holdt flere konserter i rådhuset i denne perioden.

Trondheim hadde til nå ikke hatt noe fast musikalsk ensemble. Byens konsertpublikum var stort sett prisgitt gjestende musikere. Mangelen på lokale krefter ble etterhvert et savn, og snart skulle de første skritt bli tatt for å stable et organisert, lokalt musikkforetak på beina.

I et møte den 18. oktober 1786 ble det vedtatt statutter for det som skulle bli Det Trondhjemske Musikalske Selskab. Planen var underskrevet av 11 framstående menn i Trondheim. De mest framtredende blant disse var byfogd T.H. Møinichen og før nevnte organist Johan Henrich Berlin. Innledningsvis ble det slått fast at byen til da hadde lidt under savnet av "et ordendligen fastsat Musicalsk Selskab".  Hensikten med å stifte det musikalske selskapet skulle være "at faae Musiquen i Trondhjem sat paa en ordentlig Foed, og for at bringe den til den mueligste Fasthed og Fuldkommenhed...". Videre går det fram at selskapet har til hensikt å arrangere ukentlige konserter utgjennom vinteren 1786/87, og at disse skal finne sted i Rådstuesalen. "Alle denne Byes fornemme og brave Indvaanere indbydes til Interessentere af bemelte Concerter."

Den første sesongen kom konsertene likevel ikke til å foregå i rådhuset. En formell søknad om leie av Rådstuesalen ble avsendt til magistraten, men så ble denne trukket kort tid etterpå: Et bedre alternativ hadde dukket opp. Det dreide seg om en sal i fru etatsrådinne Collins gård i "Søgaden". En av fordelene her var visstnok at instrumenter og annet utstyr kunne stå fast oppstilt, mens en i Rådstuesalen måtte regne med å  pakke sammen mellom hver ukentlige framføring. Etatsrådinnen fikk på denne måten bokstavelig talt orkesterplass den første konsertsesongen til Det Trondhjemske Musikalske Selskab, og hun var den første som subskriberte på faste plasser til konsertene: familiebillett til 4 personer. I protokollen er dette seinere gjort om, i det hun rundelig er tilstått fribillett! 
Programmet  synes å ha forløpt stort sett etter alle planer og intensjoner den første sesongen,  og i alt ble det avholdt 15 konserter før det ble satt punktum den 14. mars.

Til tross for visse økonomiske problemer, gikk selskapet i gang med forberedelser til neste sesong. Samarbeidet med fru Collin hadde gått knirkefritt, og en hadde ønske om at dette kunne fortsette. Men snart oppsto det problemer: Etatsrådinnen skulle selge gården sin. Den nye eieren, sorenskriver Andreas Lund, var ikke interessert i å føre konserttradisjonen videre. Han ga beskjed om at orkesteret måtte pakke ut fra salen jo før jo heller. Dermed sto Det Trondhjemske Musikalske Selskab på ny uten konsertlokale. Det ble undersøkt løsninger både på Latinskolen og hos Vitenskapsselskapet. Men sonderingene endte med at magistraten ga tillatelse til bruk av Rådstuesalen, og "de til Concerten nødvendige Indretninger". Øvrige praktiske foranstaltninger ble også iverksatt. Bedemand Ramberg ble engasjert for "at holde Lysene i Stand", mens rådstuevekter Henrich Paulsen ble antatt som "Concertopvarter". Dermed var det musikalske selskapet på plass i det opprinnelig planlagte konsertlokalet til sin andre sesong. Og det ser ut som om virksomheten vinteren 1787/88 har forløpt noenlunde likt den foregående.

 Fra 1789 finnes det sikre opplysninger om én konsert på Rådstuesalen. Men i perioden framover virker det  som om de ledende krefter i selskapet i stadig økende grad har opptrådt i andre konstellasjoner. Grunnene til at selskapet har "raknet", kan ha vært flere. Kanskje har det vært smått med rekruttering, og det kan også være at det har oppstått uenighet rundt det kunstneriske. Ensemblet hadde bestått av ei blanding av profesjonelle og amatører, og ambisjonene kan ha vært sprikende. Det er mye som tyder på at glansperioden til Det Trondhjemske Musikalske Selskab  med dette var over. 

Teksten opprinnelig skrevet i et hefte, utgitt i forbindelse med en konsert i Rådhussalen, under Trondheim kammermusikkfestival, september 1999. 

Til toppen